Høstgryte med hvalkjøtt ღ

Varmende gryteretter er god høstmat, når det begynner og bli kaldt ute.

Ferskt hvalkjøtt er selvfølgelig best, men kjøttet som du finner i frysedisken er også helt greit og bruke i en gryte.

Du trenger til 4 porsjoner

• 800 g  hvalkjøtt
• 1 stk løk
• 5 stk gulrot
• 7 stk knuste einebær
• 4 dl vann
• 200 g frisk sjampinjong
• 5 ss lettrømme
• 1 dl melk
• 2 ss hvetemel
• 3 ss solbærsaft
• 1,5 ts salt
• 1 ts pepper
• 1 ts tørket timian
• 1 dråpe sukkerkulør

Sånn gjør du:

1. Skjær kjøttet i store biter.
2. Brun kjøttet i en varm stekepanne, i flere omganger og ha det over i en gryte.
3. Skjær løken i skiver, brun den litt i smør, før den tilsettes i gryta.
4. Stek soppen i en stekepanne og ha det i gryten.
5. Gulrøtter skjæres i skiver og tilsettes rett i gryta, sammen med knust einebær.
6. Ha i vann og rømme.
7. Rør sammen melk og hvetemel. 
8. Hell det over i gryten sammen med solbærsaft, salt, pepper og timian.
9. Tilsett en dråpe sukkerkulør, for fargens skyld.
10. La alt koke opp og la det trekke i ca. 20 minutter.

Serveres med gode kokte poteter, tyttebær og flatbrød ღ

Monteraponi Badia a San Michele Chianti Classico 2010

Farge: Dyp rød.

Lukt: Sval aroma med fint preg av røde og mørke bær, hint av mynte, urt og fat.

Smak: Saftig fruktighet, preg av røde bær og urter, litt varm ettersmak med god lengde.

Passer til:         

Land/distrikt: Italia, Toscana, Chianti Classico

Årgang: 2010

Råstoff: Sangiovese 95%, Cabernet Sauvignon 5%

Metode: Etter tradisjonell pressing gjæret mosten i kar av betong, 16 md. lagring i store slovenske eikeliggere, tappet ufiltrert.

Innhold: Alkohol 14,00%Sukker: 2,00 g/l Syre: 5,40 g/l

Lagringsgrad: Drikkeklar nå, men kan også lagres

Mange dager av purpur og gull har oktober gitt oss
under en himmel som daglig blåner seg mere blå.
Ennå er frosten bare et disig varsel bak åsen,
men langsomt, langsomt begynner året å gå i stå.

Aldri er sinnet så åpent som slike høstklare dager,

når luften smaker av blomster og av kjølig jern,

og noe svever forbi deg, et minne du ikke husker,

en drøm som bestandig er like udrømt og fjern.

Kanskje er det skyggen av Han som sitter og venter

bortenfor alle blåner av dét du aner og vet,

der hvor tiden går under, og høst og vinter og sommer

drukner i stumhet og mørke og susende evighet.

Langt der ute i mørket har vi en fred i vente.

Men i menneskehjertet banker den samme drift

som får døgnfluen til å spile ut sine vinger

og får stjernene til å skrive sin himmelskrift.

Aldri kan mennesket løse den siste gåten om livet.

Men følger likevel budet fra livet selv

når vi erobrer et år, en dag eller bare en time

fra Den Stumme som bor bak det ytterste stjernehvelv.
(Finn Kalvik)